Fastelaven.....

FASTELAVN
Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet Fasten-Abend, og betyr kvelden før fasten. Dette var opprinnelig en tre-dagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg til disse, så kjenner vi også til uttrykket feit-tirsdag som en del av fastelavn.

Fastelavnssøndag: Denne dagen ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Her hører en at skikken var at en skulle spise 9 ganger i hvert hjørne av stua, for dette skulle gi mat hele resten av året. Flesk og feit suppe med melboller var måltidet.
Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av denne gamle skikken. Fastelavnsboller er ekstra gode boller som skal fylles med noe godt, som f.eks. syltetøy og/ eller mye krem, eller med mandelfyll. Å bake fastelavnsboller var først et velstandsfenomen i byene. På landsbygda i Norge hører vi først om dette i begynnelsen av dette århundre.

Blåmandag: Denne dagen skulle det være skrinn og dårlig mat, slik at en var ekstra sulten til matgildet på feit-tirsdag. Kirkelig sett mener man at navnet blåmandag stammer fra tysk -blauer Montag- som igjen kommer fra den katolske middelalderskikken med å kle alteret i kirkene med blå duk, for å vise kirkegjengerne at prestene hadde begynt fastetiden.
Uttrykket blåmandag brukes den dag i dag som betegnelse på at noen skulker arbeidet uten å være syk.

Feit-tirsdag: Denne dagen var den siste dagen før fasten satte inn, og da skulle man sette frem den beste og feiteste maten man hadde i huset. Hovedmaten var kjøtt og flesk, kjøttmølje eller rømmegrøt. Formålet med måltidene denne dagen var å få mest mulig å tære på til den lange fasten satte inn. Kveldsmaten var ofte et middagsmåltid nummer to, og mange av de som var dårligere stilt hadde problemer med å fordøye all den feite meten på en gang, men denne dagen var ofte et av årets høydepunkt for barna.
I Norge i dag, ser vi rester av denne skikken hos handelsstanden når feit-tirsdag nærmer seg, for da reklameres det mye for svinekjøtt. Også i andre land har denne skikken holdt stand. På fransk heter denne dagen Mardi Gras, og på engelsk heter den Pancake Tuesday.

Askeonsdag: I den romersk-katolske kirke ble det strødd aske på kirkegjengernes hoder, og et kors av aske ble tegnet i pannene deres. Dette skulle ikke vaskes bort før skjærtorsdag, som var renselsesdagen.. Så sent som i slutten av det forrige århundre skal folk i Norge ha strødd aske i håret denne dagen. På denne tiden var det også en del som strødde aske i maten, da det denne dagen skulle spises dårlig og vond mat.

Fasten regnes fra askeonsdag til påskelørdag, og påskedagen er lagt til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn er 21. mars, men fordi tiden for fullmåne varierer, faller påsken på forskjellig tid hvert år.
Kanskje den mest kjente av de gamle fastelavnsskikkene som har overlevd til vår tid, er fastelavnsriset. Allerede før Norge ble kristnet, var det knyttet overtro til bjerkeriset. Man mente da at bjerkeris som ennå ikke hadde fått blader på, hadde fruktbarhetens kraft i seg. Marker, kyr og mennesker ble riset for å sikre et fruktbart år.
Hva riset har med fastelavn å gjøre er mer uklart, men det kan ha bakgrunn i at langfasten var innstiftet i forbindelse med Jesu vandring i ørkenen, og at man brukte riset som et synlig uttrykk for at folk tok fastebudskapet alvorlig, og at de gikk inn i en periode med smerte og fornektelse av kjødelige behov. I Norge har vi også en sterk langfredagstradisjon med å bruke riset for å ta del i Jesu lidelser da han hang på korset.
I dag har Den Norske Sanitetsforening tatt opp tradisjonen med fastelavnsriset, og selger ris som er pyntet med fjær i flotte farger. Pengene som kommer inn ved dette salget, blir brukt til å hjelpe gamle og syke.